GPX-analyse: hvor hard er ruten?
Last inn en GPX-fil, eller velg en av rutene i listen, og verktøyet gir ruten en vanskelighetsscore fra 0 til 100, tegner en høydeprofil farget etter stigning, peker ut de hardeste kilometerne og anslår hvor lang tid turen tar deg ut fra FTP-en din. Alt skjer lokalt i nettleseren: filen forlater aldri maskinen din.
Analysen kjører i sin helhet i nettleseren din: GPX-filen lastes aldri opp. Scoren fra 0 til 100 er vår egen skala; ved siden av den viser vi den klassiske kategorien til den største bakken på ruten.
Referansetabell: klasser, bakkekategorier og høydemeter per kilometer
Scoren går fra 0 til 100 og oversettes til en bokstavklasse. Bakkekategorien for den største stigningen på ruten følger den klassiske konvensjonen fra de store rundene, som er et åpent produkt av snittstigning og lengde. Den siste tabellen er den mest nyttige for norske forhold: høydemeter per kilometer sier mer om en norsk rute enn distansen gjør.
VANSKELIGHETSKLASSE FRA SCOREN Score | Klasse | Hva det betyr --------|--------|------------------------------------------ 0-19 | A | lett, passer for alle 20-39 | B | moderat, for den som sykler av og til 40-59 | C | krevende, fast sykling hjelper 60-79 | D | hard, for erfarne syklister 80-100 | E | svært hard, en hel dag i beina BAKKEKATEGORI = snittstigning [%] x lengde [m] Produkt | Kategori | Eksempel på bakke ---------|---------------|--------------------- 8 000 | 4. kategori | 2 km med 4 % 16 000 | 3. kategori | 2 km med 8 % 32 000 | 2. kategori | 4 km med 8 % 64 000 | 1. kategori | 8 km med 8 % 80 000 | HC | 10 km med 8 % HØYDEMETER PER KILOMETER (grov pekepinn) under 5 hm/km .... flatt, kystvei eller dalbunn 5-10 hm/km ....... kupert, typisk norsk landevei 10-15 hm/km ...... krevende, mye opp og ned 15-20 hm/km ...... fjellterreng eller bratt fjordvei over 20 hm/km .... ekstremt, nesten bare stigning og utfor TIDSANSLAGET BYGGER PÅ jevn effekt på 70 % av FTP sykkelvekt 9 kg utforkjøring begrenset til 55 km/h ingen pauser, ingen vind, ingen trafikklys
Merk at 80 høydemeter per kilometer på en enkelt bakke og 8 høydemeter per kilometer over en hel dagsetappe er to helt forskjellige ting. Tabellen over gjelder ruten som helhet; bakkekategorien gjelder den ene verste stigningen i den.
Hvordan regnes vanskelighetsgraden ut, og etter hvilken formel?
GPX-filen gir oss sporpunkter med koordinater og høyde. Distansen kommer fra haversine-formelen på jordellipsoiden, og sporet samples om til jevne steg. Høydemeterne summeres med terskelutjevning, som forkaster GPS-støy, og stigningen måles over vinduer på 100 meter slik at ett dårlig punkt ikke kan blåse opp maksimumet. De komponentene mates inn i scoren:
score 0-100 = vektet sum av fire komponenter:
- rutens distanse
- høydemeter per kilometer
- de bratteste partiene (vinduer på 100 m)
- underlag (asfalt / grus)
bakkekategori = snittstigning [%] x lengde [m]
kilde: den klassiske konvensjonen fra de store rundene
terskler: 8 000 -> 4. kat. ... 80 000 -> HC
høydemeter: terskelutjevning, stigninger under 3 m forkastes
maks stigning: målt over vinduer på 100 m
distanse: haversine-formelen mellom sporpunktene
tidsanslag: samme fysikkmodell som motbakke-kalkulatoren,
segment for segment, med 70 % av FTPDe eksakte vektene og tersklene i vår skala er vår egen kalibrering, tunet mot ruter forfatteren har syklet selv, så de beskrives med ord i stedet for å publiseres som råtall. Bakkekategorien er derimot det åpne, klassiske produktet av stigning og lengde, og den kan du regne etter på baksiden av en konvolutt.
Hvorfor en score i det hele tatt, når Strava alt viser høydemeter? Fordi høydemeter alene rangerer ruter feil: 30 km med bratte rampene kan være hardere enn 60 flate kilometer med samme totale stigning smurt tynt utover. Scoren setter distanse, stigningstetthet, bratthet og underlag i ett tall, og bokstavklassen oversetter det til hvilken slags syklist ruten passer for. Gjelder det én bakke i stedet for en hel rute, bruk motbakke-kalkulatoren, og sett sonene dine i FTP-kalkulatoren først, slik at tidsanslaget hviler på din virkelige form.
Hvor får du GPX-filer til norske ruter?
De nasjonale sykkelrutene er tilgjengelige som GPX fra Statens vegvesen, og de fleste tur- og kartappene lar deg eksportere en planlagt rute som fil. Har du syklet turen før, ligger sporet i sykkelcomputeren eller i treningsappen din, og det er det beste utgangspunktet, fordi det inneholder den virkelige høydeprofilen og ikke en beregnet en.
Et forbehold som er verdt å kjenne til i norsk terreng: høydedata fra GPS er støyende, og i trange daler og under bratte fjellsider blir det verre. En fil fra en klokke uten barometer kan oppgi flere hundre høydemeter som aldri fantes. Terskelutjevningen her fjerner det meste av det, som er grunnen til at tallet vårt ofte er lavere enn det appen din viser, og nærmere det beina faktisk kjente.
Underlaget er den fjerde komponenten i scoren, og på norske ruter er det ikke en detalj. En dagsetappe på grus og skogsbilvei er merkbart hardere enn samme profil på asfalt, både i rullemotstand og i konsentrasjon. Velg riktig underlag i feltet over, ellers får du et for optimistisk svar på en rute som stort sett går på grus.
Ofte stilte spørsmål
- Hva gjør en sykkelrute hard?
- Fire ting: distansen, høydemeter per kilometer, de bratteste partiene og underlaget. En rute på 30 km med 600 høydemeter sliter deg mer ut enn 60 flate kilometer. Scoren fra 0 til 100 her kombinerer alle fire i ett tall, og bokstaven A til E oversetter det til hvilket nivå ruten faktisk passer for.
- Hvor mange høydemeter per kilometer er mye?
- Under 5 høydemeter per kilometer er flatt, 5 til 10 er kupert og typisk for norsk landevei, 10 til 15 er krevende, og over 15 er fjellterreng eller bratt fjordvei. En rute på 80 km med 1200 høydemeter ligger altså på 15 hm/km og er en ordentlig dagstur, selv om ingen enkelt bakke er lang.
- Hvordan regnes høydemeter ut fra en GPX-fil?
- Høydedata fra GPS er støyende: en klokke kan finne opp titalls høydemeter på flat vei. Derfor summerer vi bare stigninger større enn en terskel på noen meter, en standard teknikk som kalles terskelutjevning. Det betyr at tallet vårt kan være lavere enn råsummen appen din viser, og nærmere det beina opplevde.
- Hva betyr bakkekategoriene HC, 1, 2, 3 og 4?
- Det er konvensjonen fra de store rundene: 4. kategori er en kort, lett bakke, 1. kategori er lang og bratt, og HC (hors catégorie, utenfor kategori) er reservert for de hardeste fjellene. I praksis følger kategorien produktet av snittstigning og lengde. Vi viser kategorien til den største bakken på ruten ved siden av vår egen score fra 0 til 100.
- Hvor treffsikkert er tidsanslaget?
- Tiden regnes ut segment for segment fra en fysikkmodell som antar jevnt dagsformtempo, 70 % av FTP, og utforkjøring begrenset til 55 km/h, uten pauser, vind eller trafikk. For vanlige ruter lander det innenfor 10 til 15 % av virkelig kjøretid. Behandle det som en nedre grense du legger pauser til.
- Lastes GPX-filen min opp noe sted?
- Nei. Hele analysen skjer i nettleseren din: filen leses lokalt, behandles og sendes aldri videre. Du kan trygt analysere private ruter, også de som starter utenfor din egen inngangsdør.
- Hvor finner jeg GPX-filer til norske sykkelruter?
- De nasjonale sykkelrutene kan lastes ned som GPX fra Statens vegvesen, og tur- og kartapper lar deg eksportere en planlagt rute. Har du syklet turen selv, er sporet fra sykkelcomputeren det beste, fordi høydeprofilen er målt og ikke beregnet. Filer fra en klokke uten barometer oppgir ofte for mange høydemeter.